2014 har blitt utnevnt av FNs generalforsamling til det internasjonale året for familielandbruk. Over hele verden markerer bønder og sosiale organisasjoner verdens matvaredag 16. oktober. Det blir en global aksjonsdag for familielandbruket og matsuverenitet.
Matsuverenitet er folks rett til å produsere og spise sunn og bærekraftig mat. Innenfor dagens landbruksmodell har mat i stor grad blitt redusert til en handels- og fortjenestesvare i favør for internasjonale selskaper innen industrilandbruket og dagligvarenæringen. Industrilandbruket reklamerer bredt for denne modellen, med argumenter om at den har et produktivitetsnivå og en effektivitet som er avgjørende for å få bukt med verdens matkrise. I realiteten er industrilandbrukets hovedmål økt fortjeneste og profitt, heller en omfordeling og bedre mattilgang. På verdensbasis er et av syv mennesker underernæret grunnet mangelfull tilgang til mat, og industrilandbrukets selskaper bidrar i for liten grad til å redusere dette antallet
Siden den grønne revolusjonen på 1970-tallet har det vært en produksjonsøkning på verdensbasis og i dag produseres det nok mat til å fø verdens befolkning. Samtidig er et av syv mennesker underernærte på grunn av skjev fordeling og mangelfull tilgang til mat. Dagens landbruksmodell fører til at nye frøsorter utkonkurrerer tradisjonelle frø, landbruket blir mer og mer avhengig av mekaniserte innsatsmidler og bruken av kunstig vanning og sprøytemidler øker kraftig. Industrilandbruket satser på monokultiver og eksportretta produksjon heller enn produksjon for egen befolkning. Dette fører til tap av biodiversitet, utnyttelse av landarbeidere og en vanskeligere økonomisk situasjon for bonden, særlig i land i sør. Kort sagt utkonkurrerer industrilandbruket småbøndene og familielandbruket.
I Norge ser vi hvordan stadig større landarealer omdisponeres til andre formål, som næring og boliger. I takt med dette blir vi stadig mer avhengige av importert mat og kraftfôr. I Brasil øker etterspørselen på råvarer fra industrilandbruket. Dette fører til jordkonsentrasjon og storskala industrijordbruk, heller enn matproduksjon og omfordeling av jord til egen befolkning.
Dagens landbruksmodell for produksjon og handel med mat må reformeres for å møte framtidens utfordringer knyttet til tilgang på mat, befolkningsvekst og miljøproblemer. Spesialisert og industriell satsing på monokulturer i stor skala er ikke veien å gå. FNs spesialrapportør på retten til mat konkluderer med at verdens nasjoner må satse på en nasjonal bærekraftig matproduksjon med basis i familielandbruk framfor industrilandbruk. Politikken må tilrettelegge for videreforedling av råvarer og stimulere til velfungerende markeder, lokalt og nasjonalt. Som et ledd i dette oppfordres landene til å støtte opprettelsen av bondeeide samvirker og andre former for samarbeid mellom produsenter.
Vi oppfordrer alle til å bli med å bygge en modell hvor natur og mennesker står i sentrum. Å oppretthold og styrke familielandbruket er et skritt i riktig retning. Matproduksjonen vil da være basert på lokale ressurser, felles goder vil bli jevnere fordelt og eiendom vil ikke være et privilegium for de få. Når en prislapp kan settes på alt krenkes både «moder jord» og menneskene som lever på den. Det er nå vi skal «tenke globalt og handle lokalt
Latin-Amerikagruppene i Stavanger
Rogaland Bondelag
Rogaland Bonde- og småbrukarlag
Rogaland Natur og Ungdom|